<?xml version="1.0" encoding="utf-8" standalone="yes"?><rss version="2.0" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"><channel><title>Om fridomen on Med appell for dei neste generasjonane!</title><link>https://alt-sentrum.no/nn/klassikere/om-friheten/</link><description>Recent content in Om fridomen on Med appell for dei neste generasjonane!</description><generator>Hugo</generator><language>nn-NO</language><atom:link href="https://alt-sentrum.no/nn/klassikere/om-friheten/index.xml" rel="self" type="application/rss+xml"/><item><title>Innleiing</title><link>https://alt-sentrum.no/nn/klassikere/om-friheten/innledning/</link><pubDate>Mon, 01 Jan 0001 00:00:00 +0000</pubDate><guid>https://alt-sentrum.no/nn/klassikere/om-friheten/innledning/</guid><description>Mill stiller spørsmålet boka skal svare på: kvar går grensa for den makta samfunnet rettmessig kan utøve over individet? Han viser korleis faren har flytta seg frå tyranniet til kongen til tyranniet til fleirtalet, og formulerer det eine enkle prinsippet sitt: tvang er berre rettkomen for å hindre skade på andre.</description></item><item><title>Om tanke- og diskusjonsfridomen</title><link>https://alt-sentrum.no/nn/klassikere/om-friheten/om-tanke-og-diskusjonsfriheten/</link><pubDate>Mon, 01 Jan 0001 00:00:00 +0000</pubDate><guid>https://alt-sentrum.no/nn/klassikere/om-friheten/om-tanke-og-diskusjonsfriheten/</guid><description>Å bringe ei meining til togn er eit ran mot menneskeslekta, anten meininga er sann, falsk eller noko midt imellom. Mill går gjennom alle tre tilfella, frå Sokrates og Kristus til blasfemisakene i si eiga tid, og viser at jamvel ei sann lære døyr som levande overtyding når ho ikkje lenger må forsvarast.</description></item><item><title>Om individualiteten som eitt av elementa i velværet</title><link>https://alt-sentrum.no/nn/klassikere/om-friheten/om-individualiteten/</link><pubDate>Mon, 01 Jan 0001 00:00:00 +0000</pubDate><guid>https://alt-sentrum.no/nn/klassikere/om-friheten/om-individualiteten/</guid><description>Eit menneske som lèt verda velje livsplanen for seg, treng inga anna evne enn evna til apa til å etterlikne. Mill forsvarer eksentrisiteten, geniet og retten til eigne forsøk i livet mot despotiet til sedvanen, og åtvarar mot eit Europa som er i ferd med å bli like einsarta som Kina.</description></item><item><title>Om grensene for mynda til samfunnet over individet</title><link>https://alt-sentrum.no/nn/klassikere/om-friheten/om-grensene-for-samfunnets-myndighet/</link><pubDate>Mon, 01 Jan 0001 00:00:00 +0000</pubDate><guid>https://alt-sentrum.no/nn/klassikere/om-friheten/om-grensene-for-samfunnets-myndighet/</guid><description>Kor mykje av livet til eit menneske høyrer individet til, og kor mykje samfunnet? Mill skil mellom det som berre vedkjem ein sjølv og det som skader andre, og prøver skiljet mot fråhaldsrørsla, sabbatslovene, mormonarane og forbodet mot svinekjøt: alle tilfelle der eit fleirtal vil tvinge andre til å leve som det sjølv.</description></item><item><title>Bruksmåtar</title><link>https://alt-sentrum.no/nn/klassikere/om-friheten/anvendelser/</link><pubDate>Mon, 01 Jan 0001 00:00:00 +0000</pubDate><guid>https://alt-sentrum.no/nn/klassikere/om-friheten/anvendelser/</guid><description>Dei to grunnsetningane brukte på praksis: handel, sal av gift, fyll, spel, ekteskap, foreldremakt og skuleplikt. Mill avsluttar med åtvaringa mot staten som syg all dugleik inn i sitt eige byråkrati: ein stat som gjer menneska små for at dei skal bli føyelege reiskapar, vil oppdage at med små menneske kan ingenting stort gjerast.</description></item></channel></rss>