Frédéric Bastiat

Fransk økonom, statsmann og forfattar

Frédéric Bastiat var ein av dei mest innflytelserike klassisk-liberale økonomane på 1800-talet. Hans klare og ofte humoristiske skrivesti

l gjorde komplekse økonomiske konsept tilgjengelege for ålmenta.

Bastiats Viktigaste Bidrag

Det ein ser og det ein ikkje ser - Bastiats mest kjende konsept handlar om å forstå både dei direkte og indirekte konsekvensane av økonomiske handlingar og politiske avgjerder. Han viste korleis ein ofte berre fokuserer på dei umiddelbare, synlege effektane, medan ein overser dei langsiktige, gøymde konsekvensane.

Lova si rette rolle - Bastiat argumenterte for at lova sitt einaste legitime formål er å beskytte liv, fridom og eigendom. Når lova blir brukt til andre formål, blir ho til plyndring.

Frihandel - Han var ein lidenskapelig talsmann for fri handel og kritiserte proteksjonisme med vit og logikk.

Verka på Norsk

Me presenterer fire av Bastiats viktigaste essay omsett til både bokmål og nynorsk:

Lova

Publisert 1850

Bastiats klassiske verk om lova si rette rolle. Eit kraftfullt argument mot at lova vert brukt som eit instrument for plyndring og omfordeling.

Etaten

Publisert 1848

Ein brilliant kritikk av førestillinga om at staten kan gje alle alt, utan kostnad. Bastiat avslører illusjonen: “Etaten er den store fiksjonen gjennom kva alle forsøker å leve på andres bekostning.”

Petisjon frå lysmakera

Publisert 1845

Ein satirisk petisjon der lysmakera ber om beskyttelse mot konkurransen frå sola. Eit vittig åtak på proteksjonisme.

Det ein ser og det ein ikkje ser

Publisert 1850

Bastiats mest kjende essay med 12 kapittel som illustrerer viktigheita av å vurdere både dei synlege og usynlege konsekvensane av økonomiske handlingar.


Om Omsetjingane

Desse verka er omsett direkte frå fransk til norsk (både bokmål og nynorsk) for å gjere Bastiats tidlause økonomiske innsikt tilgjengeleg for norske lesarar.

Kjelder:

Økonomiske sofismar

Omsett frå den franske originalen i Œuvres complètes, band 4 (Guillaumin, 1863). Første serie kom ut i slutten av 1845, andre serie i januar 1848.