<?xml version="1.0" encoding="utf-8" standalone="yes"?><rss version="2.0" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"><channel><title>Om friheten on Med appell for de neste generasjoner!</title><link>https://alt-sentrum.no/nb/klassikere/om-friheten/</link><description>Recent content in Om friheten on Med appell for de neste generasjoner!</description><generator>Hugo</generator><language>nb-NO</language><atom:link href="https://alt-sentrum.no/nb/klassikere/om-friheten/index.xml" rel="self" type="application/rss+xml"/><item><title>Innledning</title><link>https://alt-sentrum.no/nb/klassikere/om-friheten/innledning/</link><pubDate>Mon, 01 Jan 0001 00:00:00 +0000</pubDate><guid>https://alt-sentrum.no/nb/klassikere/om-friheten/innledning/</guid><description>Mill stiller spørsmålet boken skal svare på: hvor går grensen for den makten samfunnet rettmessig kan utøve over individet? Han viser hvordan faren har flyttet seg fra kongens tyranni til flertallets, og formulerer sitt ene enkle prinsipp: tvang er bare berettiget for å hindre skade på andre.</description></item><item><title>Om tanke- og diskusjonsfriheten</title><link>https://alt-sentrum.no/nb/klassikere/om-friheten/om-tanke-og-diskusjonsfriheten/</link><pubDate>Mon, 01 Jan 0001 00:00:00 +0000</pubDate><guid>https://alt-sentrum.no/nb/klassikere/om-friheten/om-tanke-og-diskusjonsfriheten/</guid><description>Å bringe en mening til taushet er et ran mot menneskeheten, enten meningen er sann, falsk eller noe midt imellom. Mill går gjennom alle tre tilfellene, fra Sokrates og Kristus til sin egen tids blasfemisaker, og viser at selv en sann lære dør som levende overbevisning når den ikke lenger må forsvares.</description></item><item><title>Om individualiteten som ett av velværets elementer</title><link>https://alt-sentrum.no/nb/klassikere/om-friheten/om-individualiteten/</link><pubDate>Mon, 01 Jan 0001 00:00:00 +0000</pubDate><guid>https://alt-sentrum.no/nb/klassikere/om-friheten/om-individualiteten/</guid><description>Et menneske som lar verden velge livsplanen for seg, trenger ingen annen evne enn apens evne til å etterligne. Mill forsvarer eksentrisiteten, geniet og retten til egne forsøk i livet mot sedvanens despoti, og advarer mot et Europa som er i ferd med å bli like ensartet som Kina.</description></item><item><title>Om grensene for samfunnets myndighet over individet</title><link>https://alt-sentrum.no/nb/klassikere/om-friheten/om-grensene-for-samfunnets-myndighet/</link><pubDate>Mon, 01 Jan 0001 00:00:00 +0000</pubDate><guid>https://alt-sentrum.no/nb/klassikere/om-friheten/om-grensene-for-samfunnets-myndighet/</guid><description>Hvor mye av et menneskes liv tilhører individet, og hvor mye samfunnet? Mill skiller mellom det som bare angår en selv og det som skader andre, og prøver skillet mot avholdsbevegelsen, sabbatslovene, mormonerne og forbudet mot svinekjøtt: alle tilfeller der et flertall vil tvinge andre til å leve som det selv.</description></item><item><title>Anvendelser</title><link>https://alt-sentrum.no/nb/klassikere/om-friheten/anvendelser/</link><pubDate>Mon, 01 Jan 0001 00:00:00 +0000</pubDate><guid>https://alt-sentrum.no/nb/klassikere/om-friheten/anvendelser/</guid><description>De to grunnsetningene brukt på praksis: handel, salg av gift, fyll, spill, ekteskap, foreldremakt og skoleplikt. Mill avslutter med advarselen mot staten som suger all dyktighet inn i sitt eget byråkrati: en stat som gjør menneskene små for at de skal bli føyelige redskaper, vil oppdage at med små mennesker kan ingenting stort utrettes.</description></item></channel></rss>