Om friheten

Det store, ledende prinsippet som hvert argument i disse sidene peker rett mot, er den absolutte og vesentlige betydningen av menneskelig utvikling i dens rikeste mangfold. — Wilhelm von Humboldt, Om statens virkekrets og plikter

Til det elskede og dypt savnede minnet om henne som var inspiratoren, og delvis forfatteren, av alt som er best i mine skrifter; vennen og hustruen hvis opphøyde sans for sannhet og rett var min sterkeste ansporing, og hvis bifall var min fremste belønning, tilegner jeg denne boken. Som alt jeg har skrevet gjennom mange år, tilhører den like mye henne som meg; men verket slik det nå foreligger, har bare i utilstrekkelig grad fått den uvurderlige fordelen av hennes gjennomsyn; noen av de viktigste delene var satt av til en grundigere ny gjennomgang, som de nå aldri er bestemt til å få. Kunne jeg bare tolke for verden halvparten av de store tankene og edle følelsene som er begravd i hennes grav, ville jeg være formidler av et større gode for den enn det som sannsynligvis noen gang vil springe ut av noe jeg kan skrive uten den ansporing og hjelp hennes nesten uovertrufne visdom gav.

Mill utgav On Liberty i februar 1859, et halvt år etter at Harriet døde i Avignon. Han kalte den selv «en slags filosofisk lærebok om én enkelt sannhet»: at menneskeheten, enkeltvis eller samlet, bare har rett til å gripe inn i et menneskes handlefrihet for å beskytte seg selv. Resten av boken er den sannheten prøvd mot alt den støter på: religionsforfølgelse og pressesensur, flertallets stille press, avholdslover, ekteskap, skoleplikt og statens voksende apparat.