Tilstoppede elver taler forbudets sak
To anekdoter fra Madrid og Lisboa: på begge sider av Duero avviser folkevalgte å gjøre elven farbar, fordi billigere transport slipper inn naboens korn. Bastiat overfører resonnementet til Garonne og viser at proteksjonistenes logikk, fulgt til ende, ønsker elvene tilstoppet.
For noen år siden var jeg i Madrid. Jeg gikk i cortes. Der drøftet man en traktat med Portugal om utbedring av Dueros løp. En deputert reiser seg og sier: «Hvis Duero blir kanalisert, vil transporten der skje til lavere pris. Det portugisiske kornet vil bli solgt billigere i Castilla og påføre vårt nasjonale arbeid en fryktelig konkurranse. Jeg avviser forslaget, med mindre herrene ministre forplikter seg til å heve tolltariffen slik at likevekten gjenopprettes.» Forsamlingen fant argumentet ugjendrivelig.
Tre måneder senere var jeg i Lisboa. Det samme spørsmålet var lagt fram for senatet. En edel hidalgo sier: «Senhor presidente, forslaget er absurd. De setter ut vakter, med store omkostninger, langs Dueros bredder for å hindre at det kastiljanske kornet invaderer Portugal, og samtidig vil De, igjen med store omkostninger, lette denne invasjonen. Det er en inkonsekvens jeg ikke kan slutte meg til. La Duero gå videre til våre sønner slik våre fedre overlot den til oss.»
Senere, da det ble tale om å utbedre Garonne, kom jeg til å huske argumentene til de iberiske talerne, og jeg sa til meg selv: Hvis de deputerte fra Toulouse var like gode økonomer som han fra Palencia, og representantene fra Bordeaux like sterke logikere som de fra Porto, ville man sikkert la Garonne
Sove ved den smigrende lyden av sin hellende urne,
for kanaliseringen av Garonne vil, til skade for Bordeaux, begunstige invasjonen av varer fra Toulouse, og, på bekostning av Toulouse, oversvømmelsen av varer fra Bordeaux.