Samlingen · 12 verk · bokmål og nynorsk

1. I Loven 1850 · 1 t 33 minFrédéric Bastiat · pamflett, juni 1850

   Hva er loven, og hva skjer når den vendes mot sitt eget formål? Bastiat skiller mellom lov som forsvar av person, frihet og eiendom, og lov som «lovlig plyndring»: at staten tar fra noen for å gi til andre. Skrevet få måneder før han døde; det mest leste han skrev.

2. II Det man ser og det man ikke ser 1850 · 66 minFrédéric Bastiat · tolv essay, juli 1850

   Den knuste ruta, skatten, teateret, maskinene, kreditten. Tolv korte essay om den samme feilen: å regne med det man ser (glassmesterens inntekt) og glemme det man ikke ser (det ruteeieren ellers ville kjøpt). Grunnteksten bak begrepet alternativkostnad.

3. III Økonomiske sofismer 1845 · 40 deler · 6 t 57 minFrédéric Bastiat · to serier, 1845 og 1848

   Trettini korte stykker som tar ett proteksjonistisk argument om gangen og følger det til det bryter sammen: at knapphet gjør oss rike, at en handelsbalanse kan «tapes», at lysmakerne bør vernes mot sola. Bastiats skarpeste og morsomste bok; Petisjon fra lysmakerne er kapittel VII.

4. IV Etaten 1848 · 26 minFrédéric Bastiat · essay, 1848

   Etter februarrevolusjonen ber alle staten om alt. Bastiat etterlyser én definisjon av hva staten er, og lander på den berømte: «Staten er den store fiksjonen der alle prøver å leve på alles bekostning.» Kort, bitende og fortsatt gyldig i hvert budsjettforlik.

5. V Audiatur et altera pars 1864 · 72 minFrédéric Bastiat · tale til nasjonalforsamlingen 1850 · oversatt av Knud Knudsen, Christiania 1864

   Bastiats angrep på latinskolen og «de gamle Klassikeres Dyrkelse»: en ungdom oppdratt på Roma og Sparta lærer å beundre plyndring, krig og allmakt, og blir sosialister før de vet det. Her i Knud Knudsens oversettelse fra 1864, satt på nytt i hans rettskrivning; det eldste Bastiat-stykket på norsk.

6. VI Om produksjonen av sikkerhet 1849 · 30 minGustave de Molinari · essay, *Journal des Économistes*, februar 1849

   Molinari stiller spørsmålet ingen økonom før ham ville stille: Hvis fri konkurranse gir forbrukeren best og billigst vare i alt annet, hvorfor skal nettopp sikkerheten, politi og rettspleie, være unntatt? Han viser at alle kjente regjeringer hviler på monopol eller kommunisme, at begge ender i terror, og skisserer et marked for sikkerhet der forbrukeren kan bytte leverandør.

7. VII Om den frivillige trelldommen 1576 · 70 minÉtienne de La Boétie · tale, skrevet ca. 1548, trykt 1576

   Hvorfor adlyder millioner én mann som ikke har annen makt enn den de gir ham? La Boétie, 18 år gammel, svarer at tyranniet ikke holdes oppe av våpen, men av vane, av dem som tjener på det, og av at folk har glemt at de kan la være. Det eneste våpenet som trengs, er å slutte å bære ham: «Vær besluttet på ikke lenger å tjene, og dere er frie.»

8. VIII Mennesket mot staten 1884 · 4 deler · 3 t 52 minHerbert Spencer · fire essays, *Contemporary Review*, 1884

   Spencer ser liberalismen bytte side: partiet som i to hundre år hadde begrenset makten, begynte å utvide den, lov for lov, med de beste hensikter. Han følger hvordan hvert tiltak avler det neste, hvorfor lovgivere feiler så forutsigbart, og hvorfor «parlamentenes guddommelige rett» er like mye overtro som kongenes var. Fire essays som ble en bok samme år.

9. IX Om friheten 1859 · 5 deler · 4 t 22 minJohn Stuart Mill · bok i fem kapitler, 1859

   Det ene enkle prinsippet: samfunnet har bare rett til å tvinge et menneske for å hindre skade på andre, aldri for dets eget beste. Mill forsvarer tanke- og diskusjonsfriheten mot flertallets tyranni, individualiteten mot sedvanens despoti, og trekker grensen for hva staten og den offentlige mening kan kreve av den enkelte. Den mest leste frihetsboken på engelsk.

10. X Slutten på Marx’ system 1896 · 6 deler · 3 t 13 minEugen von Böhm-Bawerk · essay, i festskriftet for Karl Knies, 1896

    I 1894 kom tredje bind av Marx’ Kapitalen og fjernet i ett slag grunnlaget for første bind: verdiloven og gjennomsnittsprofitten kan ikke begge være sanne. Böhm-Bawerk, østerriksk økonom og Mises’ lærer, viser hvorfor, går gjennom forsvarerne (Engels, Schmidt, Sombart) og peker på feilen i selve utgangspunktet. Det mest siterte oppgjøret med marxistisk økonomi.

11. XI Staten 1908 · 7 deler · 3 t 41 minFranz Oppenheimer · bok i sju deler, 1908

    Hvor kommer staten fra? Ikke fra en kontrakt, mener Oppenheimer, men fra erobring: en gruppe tok herredømme over en annen og levde av den. Han skiller mellom det økonomiske middel (arbeid og frivillig bytte) og det politiske middel (ran), og følger staten fra hyrder og vikinger via føydalstat og sjøstat til forfatningsstaten. Grunnbok for tanken om staten som utbytting.

12. XII Fremveksten av administrasjonsstaten 1994 · 23 minGary Lawson · Harvard Law Review, oversatt

    Hvordan forvaltningsorganer kom til å lage regler, håndheve dem og dømme etter dem, uten at grunnloven noen gang tillot det. Lawson viser at maktfordelingen er borte i praksis, og spør hva som kan gjøres. Amerikansk kontekst, men mekanismen er den samme i enhver forvaltningsstat.